Trygge bygninger

Behovet for sikkerhet er et av de mest grunnleggende behovene for oss mennesker ⁽⁴²⁾, og bygninger skal gi oss en trygg beskyttelse mot miljøet. Men miljøet er i ferd med å bli tøffere. Klimaendringer forsterker ekstreme værforhold, urbanisering forverrer konsekvensene av bygningsbranner og digitalisering øker truslene mot cybersikkerheten. I mellomtiden finner ny teknologi veien inn i bygninger og skaper nye farer for sikkerheten.

Ekstremvær blir stadig mer ekstremt. I USA, for eksempel, har ni av de ti årene med mest ekstrem nedbør i perioden fra 1910 til 2024 alle funnet sted siden 1995 ⁽⁴³⁾. På verdensbasis ble det i 2023 registrert 170 flomkatastrofer, dobbelt så mange som gjennomsnittet på 1990-tallet ^(44). Videre har også syklonintensiteten økt kraftig, med en merkbar økning i USA over de siste 30 årene ⁽⁴⁵⁾.

Urbanisering forverrer effekten av bygningsbranner. Etter hvert som antall mennesker som lever og arbeider i et område øker, vil også konsekvensene av bygningsbranner være mer ødeleggende. Denne trenden er allerede tydelig i USA, hvor branner i næringsbygg har økt med 27 % det siste tiåret, og en 83 % økning i brannrelaterte dødsfall ⁽⁴⁶⁾.

Digitalisering av bygninger øker også sårbarheten i forhold til cyberangrep. Kaspersky rapporterer at nesten 40 % av datamaskinene som brukes til å styre bygningsautomasjonssystemer, har vært utsatt for forsettlige cyberangrep ⁽⁴⁷⁾. Et slående eksempel på potensiell skade fra en tilsynelatende ubetydelig IoT-enhet (Tingenes internett), er et casino som ble hacket via et smarttermometer i akvariet i lobbyen, som ga tilgang til databasen over storspillere ⁽⁴⁸⁾.

Ny teknologi skaper også nye farer for sikkerheten. Nye kuldemedier med lavt potensial for global oppvarming som brukes i kjølemaskiner og varmepumper, kan f.eks. være brennbare eller giftige. Litium-ion-batterier som brukes til å lagre energi, risikerer «termisk utglidning», en prosess som forårsaker overoppheting av batteriet, utslipp av giftig gass og mulig antenning. I 2023 ble det registrert en 46 % økning i branner forbundet med litium-ion-batterier i Storbritannia ⁽⁴⁹⁾.

Sikkerhetshensyn i design og drift vil bli mer og mer kritisk for å sørge for at bygninger fortsetter å gi beboerne et trygt miljø.

Proaktive tiltak for å beskytte bygninger mot ekstremvær er mer kostnadseffektive enn reparasjoner i etterkant. I regioner som er utsatt for flom, vil bygninger benytte stadig mer vanntette materialer slik som betong eller PVC-belagt murstein i stedet for gipsplater og kryssfinér. Bygninger i regioner med kraftig nedbør vil ha forsterkede tak og takrenner. I områder med stor skogbrannfare vil bygninger ha brannsikre materialer, skodder og sprinklersystemer. Bygninger i områder som er utsatt for sykloner, vil bli konstruert for å tåle sterkere vindbelastning ⁽⁵⁰⁾.

Den økende sannsynligheten og alvorlighetsgraden for bygningsbranner vil kreve høyere standarder for brannsikkerhet. Avanserte brannsikre materialer, slik som intumescerende belegg og komposittmaterialer, vil styrke brannbegrensningen. Branndeteksjonssystemer som bruker sammenkoblede sensorer og KI, vil forbedre sanntidsovervåkning og respons. Spredning av brann og røyk i ventilasjonskanaler vil i stadig økende grad bli regulert av motordrevne spjeld, da mekaniske spjeld ikke lenger er tilstrekkelig. Brannslukkingssystemer vil utvikles med bredere bruk av vanntåketeknologi og miljøvennlige brannslukkemidler ⁽⁵¹⁾.

Økende trusler mot cybersikkerheten forbundet med strengere regler, slik som European Cyber Resilience Act (europeisk lov om cybersikkerhet og resiliens), vil akselerere integreringen av sikre kommunikasjonsprotokoller i bygningsautomasjon og reguleringssystemer. Protokoller som benytter teknologier slik som TLS-basert kryptering og sertifikatbasert autentisering, vil sørge for trygg, manipulasjonssikker kommunikasjon mellom enheter og systemer.

Til slutt vil farer forbundet med nye bygningsteknologier kreve målrettede begrensningsstrategier. Rom for mekanisk utstyr som bruker kuldemedier med lav GWP, slik som R-290 (propan) og R-717 (ammoniakk), vil kreve spesielle gassensorer. På samme måte vil rom som huser litium-ion-batterier, være utstyrt med sensorer for registrering av hydrogen og andre farlige gasser slik som etylen, propylen, metan og karbonmonoksid ⁽⁵²⁾.