Sunne innerom

Personer i industriland tilbringer nesten 90 % av tiden sin i lukkede bygninger ⁽⁵³⁾. Med økende urbanisering vil verdens befolkning tilbringe enda mer tid innendørs. Siden pandemien har bevisstheten når det gjelder hygiene og innendørs luftkvalitet (IAQ) økt. En undersøkelse blant 1.120 amerikanske arbeidstakere viser bred bekymring for hvordan dårlig innendørs luftkvalitet (IAQ) påvirker helsen ⁽⁵⁴⁾. Denne trenden akselereres ytterligere av helseprioriteringer etter pandemien, luftforurensning i byene og ESG-strategier.

Pandemien og skiftet til hybride arbeidsmodeller har økt fokuset på hygiene og IAQ i kontor- og boligområder. Det er for eksempel kritisk at riktig relativ luftfuktighet holdes mellom 40-60 %, da tørre slimhinner øker infeksjonsfaren og virus overlever lengre på tørre overflater. I tillegg kan bedre ventilasjon, redusert resirkulering av inneluft og forbedret luftfiltrering redusere sykefravær på grunn av infeksjonssykdommer med 9-20 % ⁽⁵⁵⁾.

Etter hvert som befolkningen i byene øker, øker også konsentrasjonen av luftforurensning i byene. I dag bor 99 % av verdens befolkning på steder hvor luftforurensningen ligger over WHOs veiledende grenser ⁽⁵⁶⁾. I 2023 overskred den gjennomsnittlige finstøvkonsentrasjonen PM2.5 i Delhi WHOs retningslinjer over 20 ganger ⁽⁵⁷⁾. Både kort- og langvarig eksponering for luftforurensning er helseskadelig, øker luftveissykdommer og kardiovaskulære sykdommer, kostnader til helsevesen og dødelighet. WHO knytter luftforurensning til 6,7 millioner tidlige dødsfall hvert år ⁽⁵⁶⁾.

I tillegg integrerer investorer og leietakere stadig oftere helseparametere i sine ESG-strategier. Dette bidrar til bredere samfunnsmessige fordeler samtidig som det også gir umiddelbare fordeler for investorer og leietakere. Investorene ser opp til 7,7 % økning i leier for sertifiserte, sunne bygninger ⁽⁵⁸⁾, mens leietakere drar fordel av en 8 % forbedret ytelse blant de ansatte på grunn av bedre IAQ ⁽⁵⁹⁾.

Etter hvert som behovet for sunne innemiljøer øker, vil nye bygninger stadig oftere prioritere beboernes velvære, og eksisterende strukturer vil bli oppgradert for å oppfylle disse standardene. Funksjoner slik som termisk komfort, god innendørs luftkvalitet, lydkomfort og optimal belysning vil bli stadig mer relevante. Sensorer av høy kvalitet som måler og overvåker disse parametrene, vil finnes over alt.

Termisk komfort er en hovedårsak til at vi har bygninger. Den spiller en betydelig rolle for måten vi opplever rommene vi lever og arbeider i. Seks primære variabler bidrar til en beboers termiske komfort: tørrtemperatur, strålingstemperatur, relativ luftfuktighet, lufthastighet, metabolismehastighet og klær ⁽⁶⁰⁾. De første fire variablene kan reguleres av HVAC-systemene for å skape et sunt og behagelig miljø for beboerne. Det finnes imidlertid mange bygninger som ikke regulerer disse fire variablene ennå.

God IAQ støtter helse, velvære og produktivitet. Det påvirkes av beboernes respirasjon (CO₂, patogener), utendørs forurensning (svevestøv, farlige gasser), innendørs utslipp (flyktige organiske forbindelser) og radonutslipp fra bakken. Effektiv ventilasjon og avansert filtrering er svært viktig, men mange bygninger benytter fremdeles manuell åpning av vinduer, som er lite effektivt for luftkvalitet og energibruk.

Lydkomfort er en nøkkelfaktor for å skape et produktivt miljø med tilfredsstillende utførelse, da uønsket intern og ekstern støy kan forstyrre både arbeid og avslapping. Ekstern støy har blitt forbundet med helsefarer slik som høyt blodtrykk, slag og diabetes, samtidig som den også er en kilde til ubehag ⁽⁶¹⁾. Internt kan støy fra elektronikk, HVAC-systemer og beboere redusere konsentrasjon og produktivitet ⁽⁶¹⁾. For å møte disse utfordringene kan strategier som f.eks. demping av støy utenfra, administrering av interne lydkilder og bruk av lyddempende materialer øke lydkomforten.

Optimal belysning sikrer visuell komfort og reduserer problemer som f.eks. slitne øyne, hodepine og redusert produktivitet. Utover visuelle fordeler har lys en stor innvirkning på fysiologien ved at det regulerer døgnrytmen, som styrer oppmerksomhet, fordøyelse og søvn. Feil belysning kan forstyrre denne rytmen og føre til søvnproblemer og høyere fare for tilstander slik som overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer. For å møte dette vil bygninger i stadig større grad ha dagslysregulert belysning, blendingskontroll, automatisk solskjerming, dimming og dagslysoptimering ⁽⁶¹⁾.

Beboernes velvære kan også omfatte mer enn bare disse miljøfaktorene, slik som rensing av drikkevann, fremming av sunne spisevaner, oppfordring til fysisk aktivitet og støtte av mental og følelsesmessig helse via bygningskonstruksjon. Mange av disse aspektene løses i dagens sertifiseringer for sunne bygninger, slik som WELL.

Forskrifter omfatter også stadig mer krav om sunt innemiljø. Det reviderte europeiske direktivet for energieffektivitet i bygninger (EPBD) krever f.eks. at nye næringsbygg med nullutslipp samt de som gjennomgår omfattende renoveringer der det er mulig, inkluderer målinger og reguleringssystemer for overvåkning og regulering av IAQ ⁽²⁸⁾.