Bærekraftige byggematerialer

Bruk av driftsenergi i bygninger utgjør ca. 30% av det globale energiforbruket, og det øker til 34% når vi inkluderer bruk av energi til produksjon av sement, betong, stål og aluminium til konstruksjon ⁽⁸⁾. CO₂-utslippene som er knyttet til hele livssyklusen for disse materialene – fra produksjon og konstruksjon til bruk og kassering – kalles «innebygde utslipp». I 2022 utgjorde disse innebygde utslippene 6,8 % av CO_₂-utslippene på verdensbasis ⁽⁸⁾. Dette tallet øker til 10% når vi inkluderer utslippene fra produksjon av murstein, glass og kobber ⁽¹⁴⁾.

Andelen av innebygde utslipp forventes å stige kraftig i tiden som kommer. Global Alliance for Buildings and Construction (GlobalABC) anslår at det globale forbruket av råmaterialer nesten vil bli doblet innen 2060 i et «vanlig praksis»-scenario, hvor en tredjedel av denne veksten vil være drevet av byggebransjen ⁽¹⁴⁾. I dette scenariet vil andelen innebygdeCO₂-utslipp av de totale utslippene fra bygninger nesten dobles fra i dag til 2060 ^(14). Byggebransjen risikerer dermed å bli låst fast i en utviklingsbane med høye karbonutslipp.

Rask redusering av innebygde utslipp er avgjørende for å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 °C. GlobalABC foreslår tre hovedtilnærminger: unngå avfall og bygge med færre nye materialer, gjenbruk av konstruksjonselementer, overgang til biobaserte byggematerialer og forbedring av konstruksjon for demontering av tradisjonelle byggematerialer og -prosesser.

Å unngå avfall og bygge med færre nye materialer betyr en overgang til sirkulærøkonomi. Den største muligheten for dette ligger på trinnet for planlegging og utforming. Ved å integrere strategier for sirkulærøkonomi i konstruksjonsprosessen, kan innebygde utslipp reduseres med 10-50 %. Et annet trinn er å konstruere bygninger for fleksibel bruk slik at bygningens levetid kan forlenges.

Veksling til jord- eller biobaserte bygningsmaterialer er en annen tilnærming som vil gi et betydelig bidrag til avkarbonisering. Bruk av biobaserte alternativer som f.eks. tømmer, bambus, hamp og halm kan redusere utslipp med opptil 40% sammenlignet med tradisjonelle materialer, forutsatt at disse ressursene er høstet og behandlet på en bærekraftig måte.

Til tross for disse nye tilnærmingene, er det også behov for å forbedre tradisjonelle byggematerialer og -prosesser. For sement og betong kan utslipp reduseres med opptil 25% ved å redusere klinkerinnholdet, gå over til strømdrevet produksjon og bruke alternative bindemidler. Resirkulering av stål reduserer 60-80 % av energiforbruk og tilknyttede utslipp. Den økende forskjellen mellom tilbud og etterspørsel etter skrapmetall betyr imidlertid at primær stålproduksjon fortsatt vil være nødvendig. Ved å gå over til direkte redusert jernteknologi og lysbueovner drevet av fornybar energi, kan utslippene fra primær stålproduksjon reduseres med opptil 97%. Avkarbonisering av aluminiumproduksjonen avhenger av bruken av fornybar energi og økt resirkulering, og kan redusere energiforbruket og tilhørende utslipp med 70–90 %. Glassproduksjonen kan avkarboniseres med strømdrevet produksjon og strengere regler for resirkulering. Avkarbonisering av plast krever bedre resirkuleringsmåter og utvikling av biobasert og biologisk nedbrytbar plast ⁽¹⁵⁾. Å oppnå alt dette vil kreve bedre koordinering mellom produsenter og forbrukere, inkludert produsenter, arkitekter, utviklere, samfunn og beboere. Det kreves solid støtte i form av retningslinjer, regler og insentiver på alle stadier i materialets livssyklus, fra produksjon til kassering.