Miljøforskrifter og -erklæringer

Totalt 191 nasjoner, nesten alle suverene stater, og EU har ratifisert Paris-avtalen, og forplikter seg til å begrense den globale klimaøkningen til godt under 2,0 °C [3,6°F], med mål om å begrense den til 1,5 °C [2,7°F] over førindustrielle nivåer ⁽¹⁶⁾. Siden bygninger er en stor kilde til globale CO_₂-utslipp, går myndigheter bort fra ikke-bindende rammelovgivning og anbefalinger til bindende direktiver, vedtatte forskrifter og regler som gjør CO_₂-reduksjon i bygninger obligatorisk heller enn frivillig.

EUs direktiv for energieffektivitet i bygninger (EPBD) fastsetter minimumsstandarder for energieffektivitet for å oppnå en høyeffektiv, avkarbonisert bygningsmasse innen 2050. Europeiske land implementerer EPBD ved å utvikle og opprettholde nasjonale regler. Tyskland implementerte f.eks. EPBD via sin Gebäudeenergiegesetz (GEG - lov om energi i bygninger), som omfatter ulike tiltak, inkludert et krav om at næringsbygg med oppvarmings- og kjølekapasitet over 290 kW [82,5 tonn eller 98.9520 BTU/h] skal installere bygningsautomasjonssystemer ⁽¹⁷⁾. Fra og med 2030 vil denne kapasitetsbegrensningen senkes til 70 kW. I noen byer, slik som New York, setter strenge energistandarder, f.eks. Local Law 97, grenser for utslipp, med bøtelegging fra 2024. Eieren av en bygning på 9.290 m² [100.000sqft] som gjør minimalt for å redusere utslipp, kan bli ilagt bøter opp til 1 million USD ⁽¹⁸⁾. Kinas «dual carbon»-mål om å nå utslippstoppen innen 2030 og oppnå karbonnøytralitet innen 2060, førte til General Code for Building Energy Conservation (generell standard for energieffektivitet i bygninger) av 2022 samt til Renewable Energy Utilization (utnyttelse av fornybar energi), Kinas første obligatoriske lovregel for utslipp fra bygninger ^{(19; 20)}. Indias standard for energieffektivitet for bærekraftig bygging (ECSBC - Energy Conservation Sustainable Building Code) introduserte standarder for energiytelse for næringsbygg, og flere stater har gjort den rettslig bindende ^{(21; 22)}. Ofte støttes disse handlingene også av økonomiske insentiver for bygningseiere.

Imidlertid er det per 2024 bare 88 land som har implementert energistandarder i minst én by. 55 % av disse standardene har vært uendret siden 2015, og kan dermed risikere å ikke oppfylle moderne standarder for høy ytelse ⁽²³⁾.

Med økende press for å oppfylle avkarboniseringsmål, forventes det at flere land går fra ikke-bindende rammelovgivning og anbefalinger til bindende direktiver for å redusere CO_₂-utslipp. Mens mange forskrifter fokuserer på å redusere driftsutslipp, er innebygd karbon også i økende grad under lovgivningsmessig gransking, og dette skaper et behov for å dokumentere produkters innebygde utslipp. Environmental Product Declarations (EPD - miljødeklarasjoner for produkter) kan oppfylle denne funksjonen. EPD-er er standardiserte, uavhengig verifiserte dokumenter som gir transparente, målbare data om et produkts miljøpåvirkning gjennom hele livssyklusen inkludert, men ikke begrenset til, karbonutslipp.

Siden tidlig 2024 eksisterer det over 120.000 EPD-er ⁽²⁴⁾ for byggeprodukter på verdensbasis, med bred utvikling på tvers av Europa, Amerika, Asia, Latin-Amerika og Midt-Østen ⁽²²⁾. Selv om EPD-er per i dag er hovedsaklig frivillige, bruker produsenter dem til å demonstrere karbontransparens, støtte grønne krav og markedsføre produktene sine som bærekraftige. I tillegg er det mange sertifiseringer for grønne bygninger, slik som LEED, BREEAM, DGNB og Living Building Challenge, som gir poeng for bruk av materialer som dekkes av en EPD ⁽²⁵⁾. Disse sertifiseringene tilfører en betydelig verdi, der grønne bygninger i enkelte asiatiske byer oppnår 28 % høyere leiepriser ⁽²⁶⁾.

Forskrifter blir imidlertid strammet inn. I Frankrike og Tyskland må selskaper ha en EPD for alle byggeprodukter med miljøpåstander. Norge krever minst ti produkter med EPD-er for store, offentlige prosjekter, og Italia krever en minimumsprosent av resirkulert innhold i offentlige bygninger. Danmark, Finland og Sverige krever vurdering av innebygd karbon i bygninger, med EPD-er som et bevis på samsvar ⁽²²⁾.

Fra 2028 vil direktivet for energieffektivitet i bygninger (EPBD) kreve at alle store bygninger over 1.000 m² [10.000 sq ft] i EU-medlemsland vurderes for innebygd karbon, og dette kravet utvides til alle nye bygninger innen 2030. Disse kommende kravene forventes å øke behovet for EPD-data kraftig, og på denne måten konsolidere deres rolle i bærekraftige byggepraksiser ^{(27; 28)}.