Rapportering av krav og transparens

Rapportering av bærekraft betyr å opplyse om hvordan et selskap integrerer miljøfaktorer, sosiale faktorer og ledelsesfaktorer (ESG) og hva det gjør for å forbedre disse. Globalt er nesten 20 organisasjoner med ulike mål involvert i defineringen av standarder for rapportering av bærekraft, frivillige organisasjoner, forretningssammenslutninger og FN-programmer ⁽²⁹⁾.

Denne heterogeniteten gjør harmoniseringen av rapporteringsstandarder til en overveldende utfordring. Selskaper som omfattes av EUs direktiv om rapportering av bærekraft (CSRD) må for eksempel rapportere i henhold til de europeiske standardene for rapportering av bærekraft (ESRS), som er forskjellige fra de mest brukte standardene som er utstedt av Global Reporting Initiative (GRI). Samtidig må selskaper også oppfylle EUs regler for klassifiseringssystemer, som legger vekt på miljømessig bærekraftige forretningsaktiviteter, og aktsomhetsdirektivet (Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD)), som fokuserer på menneskerettigheter og miljøhensyn ⁽³⁰⁾.

Selv om det kan være kompleks og kostbart å oppfylle diverse ESG-krav, gir omfattende ESG-rapportering fordeler som strekker seg utover overholdelse av forskrifter. Utvidet ESG-transparens ansporer ofte til handling ved å hjelpe selskaper med å identifisere ineffektivitet, redusere kostnader og oppnå betydelige økonomiske gevinster. En studie fra McKinsey & Company fant ut at gjennomføring av ESG effektivt kan påvirke fortjenesten med opptil 60 %, f.eks. på grunn av redusert energiforbruk eller lavere vanninntak ⁽³¹⁾.

Investorer i USA og Europa prioriterer også stadig oftere ESG-faktorer som en strategi for å unngå farer og ustabile porteføljer ⁽³²⁾. Miljømessige mål får ofte stor oppmerksomhet, spesielt frivillige forpliktelser til initiativet Science Based Target (SBTi), som mange ledende selskaper slutter seg til. Sosiale faktorer, som f.eks. innendørs luftkvalitet, termisk komfort og støynivåer, er imidlertid like viktige. Disse elementene har direkte innvirkning på beboernes helse og velvære, reduserer langsiktige farer, forhindrer sykdom og øker produktiviteten. Med 86 % av S&P 500-selskaper som nå frivillig oppgir ESG-data, har åpenhet blitt en standard forventning som styrker tilliten mellom investorer og kunder ⁽³³⁾.

Pålitelige data av høy kvalitet er grunnleggende for meningsfull ESG-rapportering. Mange bygninger sliter imidlertid med å innhente og integrere disse dataene. Kritiske måledata er ofte fragmentert på tvers av systemer, levert i inkompatible formater eller samlet manuelt ved bruk av grunnleggende regneark, noe som hindrer en klar forståelse av driften. For å overkomme disse hindringene integrerer selskaper stadig oftere sentraliserte rapporteringsplattformer og sanntids-overvåkningssystemer som samler inn og behandler data på tvers av eiendomsporteføljer for beslutningstaking og offentlig rapportering.

Nøyaktig datalogging på detaljert nivå gir bedre innsikt i bygningsdrift og ressursoptimering. Tysklands «Heizkostenverordnung» (varmekostforskriften) krever for eksempel detaljert måling og fordeling av oppvarmings- og varmtvannskostnader. Denne forskriften pålegger huseiere å installere enheter som sporer individuelt energiforbruk og gir månedlig brukstransparens. Slike forskrifter understreker viktigheten av data for å fremme bærekraft og effektivitet. På samme måte er overvåkning og rapportering integrert i enkelte sertifiseringer for grønne bygninger, som f.eks. RESET, som krever at akkrediterte IEQ-monitorer kobles til RESET Cloud og rapporterer data hvert 30. minutt ⁽³⁴⁾.