Mangel på faglært arbeidskraft

94 % av alle byggefirmaer rapporterer at det er en stor utfordring å finne kvalifisert arbeidskraft ⁽³⁵⁾. Mangelen på faglært arbeidskraft i byggebransjen er forårsaket av flere nøkkelfaktorer. For det første har bransjen et dårlig rykte, da anleggsarbeid ofte anses som fysisk krevende med lang arbeidstid og vanskelige arbeidsforhold, og dette skremmer yngre generasjoner bort fra bransjen. For det andre mangler mange land yrkesopplæring og lærlingplasser som kan dekke behovet for spesialiserte roller innen bygningsteknologi, slik som elektrikere, rørleggere, ventilasjonsteknikere og systemintegratorer. For det tredje blir arbeidstakere med overførbare kvalifikasjoner ofte tiltrukket av andre bransjer som tilbyr bedre lønn eller arbeidsforhold. Denne trenden ble akselerert av COVID-19-pandemien, som førte til at mange arbeidstakere forlot sektoren permanent.

Trykket er beregnet til å øke i takt med urbaniseringen ⁽³⁶⁾, og dette øker etterspørselen etter nybygg. Samtidig må oppgraderingsraten mer enn dobles på verdensbasis – i enkelte regioner enda mer – for å nå målene om netto nullutslipp, og omdisponering av næringseiendom som en respons på trender med hybrid arbeid, vil øke arbeidsbelastningen. På toppen av dette, nærmer mange arbeidere seg pensjonsalder. McKinsey & Company anslår at 16 % av dagens anleggsarbeidere og 29 % av mekanikerne for varme, ventilasjon og luftbehandling i USA vil ha gått av med pensjon innen 2032. I tillegg vil høy utskifting av arbeidsstyrken fortsette, der 1.194.000 byggearbeidere og hjelpearbeidere samt 239.000 HVAC&R-mekanikere forlater bransjen. Resultatet vil være at 1.514.000 stillinger i byggebransjen og 380.000 HVAC-jobber vil måtte fylles innen 2032, bare i USA ⁽³⁷⁾. EURES-rapporten (European Employment Services ) fra 2023 om mangel på arbeidskraft viser en lignende trend i Europa. Tolv land rapporterer mangel på bygningsarbeidere, og seks av dem vurderer problemet som svært alvorlig. For HVAC-mekanikere opplever elleve land mangel på arbeidskraft, hvorav seks klassifiserer problemet som alvorlig ⁽³⁸⁾.

For ta tak i det økende kompetansegapet innen håndverksfagene, må bygge- og HVAC-bransjen forbedre omdømmet sitt, investere i utdanning og opplæring, ta i bruk nye teknologier og samarbeide med myndighetene for å implementere støttende retningslinjer. Det er avgjørende at det bygges en bro over dette gapet for å oppfylle kravene til arbeidskraften og oppnå målene for netto nullutslipp.

Bransjens omdømme må forbedres dersom de vil trekke yngre generasjoner til håndverksfagene. Undersøkelser viser at 74 % av generasjon Z oppfatter stigma rundt yrkesfaglig opplæring sammenlignet med fireårige universitetsutdannelser, og at bare 5 % av foreldrene oppmuntrer til karrierer innen håndverksfag ⁽³⁹⁾. I tillegg er underrepresenterte grupper fremdeles uutnyttet, i Europa utgjør kvinner bare 2 % av anleggsarbeiderne og 0 % av HVAC-mekanikerne ⁽³⁹⁾. I USA er andelen kvinnelige HVAC-arbeidere 2,6 %, bare så vidt høyere ⁽⁴⁰⁾.

Det er også svært viktig at utdanning og opplæring utvides og forsterkes. Yrkesopplæring, sertifiseringer, lærlingprogrammer og opplæring på arbeidsplassen må være tilgjengelig for uerfarne arbeidere og personer som omskolerer seg. Programmer slik som ROVC i Nederland, som lærer opp 15.000 profesjonelle hvert år, er en mal for suksess. Videreutdanning av dagens arbeidsstyrke er like viktig, ettersom 35-45 % av renovasjonsarbeiderne i Europa trenger opplæring på områder som isolasjon, ventilasjon eller varmepumper ⁽⁴¹⁾. Også fagopplæringen må fornyes ved å integrere KI, cybersikkerhet og programvareutvikling sammen med tradisjonell ekspertise.

Økte lønnskostnader vil anspore teknologiske innovasjoner for å øke effektiviteten. Komponenter konstruert for feilfri installasjon vil reduseres behovet for opplæring, mens utvidet virkelighet kan veilede arbeidere på stedet eller forbinde dem med eksterne eksperter. Prefabrikkert og modulær konstruksjon gir flere løsninger, da forhåndsmonterte elementer slik som stigerørssoner og fasader krever mindre arbeid, redusere tidsrammer og forbedre kvaliteten.

Til slutt er støttende retningslinjer også avgjørende, inkludert åpne immigrasjonsrammer som gjør det mulig for utenlandske arbeidere, som tradisjonelt har hjulpet til med å dekke mangelen på arbeidskraft, å bli en del av arbeidsstyrken.