Klimatilpasning

I 2024 oversteg den globale gjennomsnittstemperaturen for første gang 1,5 °C (2,7 °F) over førindustrielt nivå, noe som markerte det varmeste året som er registrert, og fortsatte en urovekkende trend der 24 av de varmeste årene alle har inntruffet siden 2000 ^(1). Dette mønsteret forventes å akselerere, og den globale gjennomsnittstemperaturen forventes å stige med 2 °C [3,6 °F] eller mer frem til 2050, hvis alle gjeldende retningslinjer gjennomføres ^(2). I henhold til Det internasjonale energibyrået (IEA), vil hver økning av globale temperaturer med 1 °C [1.8 °F] føre til en 25 % økning i globale kjølegrad-dager (CDD-er). CDD-er et mål for hvor mye og hvor lenge utetemperaturene overstiger en spesifikk grunnlinje, vanligvis 18 °C [64.4 °F], og dette antyder et betydelig høyere behov for kjøling i fremtiden.

Innen 2050 forventes det at nesten 1.000 byer har maksimale sommertemperaturer på 35 °C [95 °F] eller mer, opp fra 354 byer i dag. Dette vil utsette 1,6 milliarder innbyggere i byene for risiko for ekstrem varme — en økning på 800 % ⁽³⁾. Denne eskalerende varmen vil forstyrre økosystemer, belaste helsevesenet og være en stor byrde for global økonomi. Det anslås at varmebelastning vil redusere arbeidstimer på verdensbasis med 2,2% innen 2030. Dette tilsvarer tap av 80 millioner heltidsjobber ⁽⁴⁾. For øyeblikket utgjør varmerelaterte dødsfall nesten en halv million døde hvert år. Dette tallet vil mest sannsynlig fortsette å øke på grunn av aldrende befolkning og rask urbanisering ⁽⁵⁾. For eksempel opplever byer som Delhi og Karachi stadig oftere dødelige hetebølger som krever tusenvis av liv og uproporsjonalt rammer sårbare grupper, inkludert eldre ⁽⁶⁾.

I en verden som blir stadig varmere, vil bygninger spille en sentral rolle for å beskytte folkehelsen og opprettholde produktivitet. Arkitektonisk design, materialvalg for bygningenes klimaskjerm og tilpasning av effektive kjølesystemer vil bli avgjørende.

For å redusere inntrenging av solvarme vil fremtidig design integrere funksjoner som søyleganger, gitterverk, markiser, rullegardiner, persienner og annen solskjerming. Strategisk orientering av bygninger og vegetative løsninger, slik som grønne tak og levende vegger, vil forbedre isolasjonen og redusere varmeopptaket. Landskapspleie med løvtrær og utvikling av grøntarealer i urbane områder vil forbedre luftstrømmen, gi sesong- og årstidsbasert skygge og redusere omgivelsestemperaturen med flere grader. Utfordringen er imidlertid å balansere estetikk og energieffektivitet. Visuelle hensyn bør ikke lenger veie tyngre enn praktiske funksjoner, slik som solskjerming ⁽⁷⁾.

Materialer i bygningenes klimaskjerm vil også spille en stadig viktigere rolle. Materialer med høy termisk aktiv masse, slik som stein og jord, som ofte brukes i tradisjonelle bygninger i regionene rundt Middelhavet og i Nord-Afrika, regulerer innetemperaturer på en naturlig måte og reduserer behovet for mekanisk kjøling ⁽⁷⁾. Innovative materialer, slik som vakuumisolasjonspaneler, silika-aerogel og avanserte belegg med reflekterende egenskaper, presser grensene for effektivitet. Disse teknologiene muliggjør tynnere isolasjon med opptil fem ganger høyere effektivitet enn tradisjonelle materialer.

Til tross for den sannsynlige tilpasningen av disse passive kjøletiltakene, har etterspørselen etter aktive kjølesystemer som kan tilpasses til ekstreme værforhold, ennå ikke økt globalt, drevet frem både av fremvoksende og utviklede økonomier. I fremvoksende økonomier vil økende inntekter og forbedret tilgang til elektrisitet akselerere tilpasningen av luftbehandling. I utviklede økonomier – som ofte ligger i mer tempererte områder – vil stigende temperaturer og økt bruk av varmepumper, som kan gi kjøling når de brukes i revers, drive fram behovet for elektrisitet. Resultatet er at kjøling er i ferd med å bli den raskest voksende energibruken i bygninger. I henhold til IEA forventes det globale energibehovet for romkjøling å tredobles innen 2050. Dette vil bety et strømforbruk som er like høyt som dagens forbruk i Kina og India til sammen ⁽⁷⁾. Denne økningen i behov understreker det presserende behovet for smarte kjølestrategier, slik som kjøling av bygninger om natten og energieffektive kjøleløsninger.