Etter hvert som temperaturene stiger, vil bygninger stå overfor økende utfordringer når det gjelder å oppfylle sine primæroppgaver: å beskytte beboere mot ekstreme utendørsforhold. Denne endringen vil ha innvirkning på utformingen av bygninger og omgivelser, påvirke materialvalg for bygningenes klimaskjerm og øke bruken av kjølesystemer.

Omtrent en fjerdedel av globale CO₂-utslipp stammer fra bygningsdrift. Å oppnå netto nullutslipp innen 2050 krever ytterligere avkarbonisering av drivstoffene som benyttes i bygninger og reduksjon av energiintensiteten med optimalisering av hvordan termisk energi genereres, gjenvinnes, lagres og forbrukes.

Nesten 10 % de globale CO₂-utslippene stammer fra konstruksjon, vedlikehold, renovasjon og dekonstruksjon av bygninger. For å oppnå netto nullutslipp må du ikke bare redusere driftsutslipp, men også innebygde utslipp ved å bruke mindre nye eller gjenbrukte materialer, veksle til biobaserte materialer og forbedre tradisjonelle byggematerialer.

Myndigheter går fra frivillige forpliktelser under Paris-avtalen til bindende energikoder med mål om å redusere CO₂-utslipp fra bygninger. Samtidig som byggeforskrifter for redusering av driftsutslipp blir strammet inn, vil regelverket også utvides til å omfatte innebygd karbon for å sikre transparente livssyklusdata for byggematerialer.

Det komplekse landskapet for rapportering av bærekraft skaper utfordringer med harmonisering, men ESG-rapportering fremmer effektivitet, reduserer farer og oppfyller de stadig høyere kravene fra investorer og kunder. Pålitelig innsamling av detaljerte data vil være avgjørende for både etterlevelsesrapportering og ressursoptimalisering.

Byggebransjen står foran en betydelig mangel på faglært arbeidskraft, og dette forsterkes av en aldrende arbeidsstyrke. Problemet er enda mer akutt i HVAC-bransjen. For å ta tak i dette vil byggebransjen investere i sitt image, øke opplæringen av fagarbeidere og benytte teknologi.

Bygninger utgjør ryggraden i vårt moderne liv, og gir stabile omgivelser for bolig, arbeid og rekreasjon. Imidlertid er det fire kritiske faktorer — ekstreme værhendelser, urbanisering, cybersikkerhetstrusler og nye bygningsteknologier — som fremhever det akutte behovet for å forbedre bygningers sikkerhet for å beskytte beboerne bedre.

Mennesker tilbringer nesten 90% av tiden sin innendørs, med et postpandemisk økende fokus på sunne innemiljøer, et behov som akselereres ytterligere av luftforurensning og stigende forventninger fra investorer og leietakere. Dette vil forme konstruksjonen av nye bygninger og oppgraderinger for å prioritere beboernes velvære, og vil fokusere mer på termisk komfort, luftkvalitet, lydkomfort og optimal belysning.

Pandemien forandret dagliglivet raskt ved å tømme kontorer og kjøpesentre og gjøre hjem til arbeidsplasser. Dette vil etterlate en varig innvirkning og endre et veletablert paradigme, hvor rom ikke lenger har faste former og funksjoner, men er dynamiske for å oppfylle vekslende behov.

Antallet IoT-aktiverte enheter i bygninger vokser raskt, men flere utfordringer, som f.eks. begrenset kommunikasjons- og samspillsevne, mangelende oppgraderingsmuligheter, skalerbarhetsproblemer og dataoverbelastning, hindrer fortsatt at det fulle potensialet realiseres. IP-baserte kommunikasjonsprotokoller, semantiske domenemodeller og sikre oppdateringer via nettet vil bidra til å løse disse hindringene og frigjøre nye bruksmåter.

Global produktivitet innen byggearbeider ligger etter andre bransjer på grunn av fragmentert planlegging, utførelse og drift, begrenset utveksling av data og utdaterte metoder for fremdriftsovervåkning. Innovative tilnærminger slik som integrert prosjektlevering, avansert digital planlegging og digital administrering av arbeidsflyt vil hjelpe til med å strømlinjeforme prosjektrealisering for å redusere kostbar omarbeiding og prosjektforsinkelser.

Markedet for globale bygningsautomasjonssystemer (BACS) vokser raskt, men dagens systemer sliter med fragmenterte operasjoner og ineffektivitet. Neste generasjon BACS vil kombinere dypere integrering med desentralisert intelligens, flatere arkitekturer og KI-drevne funksjoner for å forbedre energieffektivitet, beboerkomfort og driftsmessig robusthet.